Høy- og senmiddelalder

Kunsten i høy- og senmiddelalderen bestod av mange ulike stilarter og regionale tradisjoner. Stilartene som stod i hovedfokus var bysantinsk, islamsk, romansk og gotisk kunst, og utsmykninger i kirker og katedraler var fremdeles den mest utbredte måten å utrykke kunst. Den bysantinske kunsten var videreført fra den tidlige middelalderen, men omkring år 1000 begynte den nye islamske kunsten å vokse fram. Her stod materialer som metall, silkestoffer og tre sentralt, og inspirerte i stor grad kunstverkene i høymiddelalderen.

Samtidig som dette vokste den romanske kunsten frem, også kalt rundbuestilen. Den romanske kunsten var preget av elementer fra bysantinsk og islamsk kunst, og frem til 1200 var denne kunststilen meget utbredt.

Bildet over viser en romansk kirke, der middelalderens rundbuestil kommer tydelig fram.

Gotikken var mest utbredt i perioden fra 1200 til 1400, og bestod av mange ulike kunstformer. Først og fremst gjennomgikk skulpturen en betydelig utvikling. Selve figuren begynner å løsrive seg mer og mer fra grunnflaten, og blir til en fristilt statue. Figurene blir også mer feminine og detaljrike, og kunstnerne blir opptatt av å gi skulpturene sine særpreg. Etter hvert blir det vanlig å fremheve figurenes kropper under klærne, og Maria-skikkelsen blir et sentralt motiv innen gotikken.

Skulpturene over stammer fra gotikken, og vi ser hvordan figurene har løsrevet seg fra grunnflaten og blitt ”frittsvevende”. Skulpturene er også detaljrike, og vi ser antydninger til hvordan kroppen deres ser ut.

I gotikken blir glassmalerier en utbredt kunstform. De fargerike glassmaleriene viser tradisjonelle motiver hentet fra kristendommen, og blir satt i sammenheng med lyset, som i middelalderen ble forbundet med guddommelig utstråling. Glassmalerier består i hovedsak av blyinnfattete biter av farget glass, som i middelalderen skulle slippe inn lys i kirkerommet og markere guds nærvær. Innen denne kunstformen ble korsfestelsen et sentralt motiv.

Bildene over er glassmalerier i kirker fra middelalderen. Begge motivene er kjente motiver fra kristendommen, og på glassmaleriet nederst ser vi at kunstneren har latt seg inspirere av korsfestelsen, noe som var svært vanlig innen denne kunstformen.

Tidlig middelalder

Når det gjelder kunst i middelalderen var kirker og klostre sentrale kultursentre. Mye av kunsten var inspirert av kristendommen, og kunstnerne selv var ofte munker og nonner.

I den tidlige middelalderen stod den bysantinske kunsten i hovedfokus. Kirkene etablerte ved hjelp av sine mosaikker og ikonmalerier et nytt symbolbærende formspråk, og utformet mange av de motivene som senere kom til å prege den kristne kunsten i middelalderen.
I antikken skildret kunsten mennesket og livet, men dette forandret seg når den tidlige middelalderen kom. Nå stod guddommelighet og åndelighet sentralt.
Den bysantinske kunsten var også på mange måter en videreførelse av antikkens kunst, og det meste som ble produsert i høymiddelalderen var av svært god kvalitet.

Disse bildene viser tydelig hvordan mosaikk kunsten var preget av guddommelige figurer, og hvordan det ble brukt visse symboler for å fremheve figurenes helligdom. På disse verkene har begge kunstnerne laget glorier rundt figurenes hoder, som i middelalderen var et symbol for guddommelighet.

Ikonmaleriene var mindre, religiøse bilder, og var ofte laget til privat bruk. Her var vanlige motiver Kristus, Madonna eller helgener, og det ble ansett som svært viktig at ikonmalerne så presist og nøyaktig som mulig fremstilte de guddommelige sannhetene. Av mange ble ikonmalerne sett på som evangelister.

Bildene over er ikonmalerier. På det øverste bildet ser vi at kunstneren har laget en glorie rundt figurens hode, også her for å fremheve at figuren er guddommelig.
Bildet nederst viser Madonna som holder et spedbarn, noe som var et veldig vanlig motiv på ikonmalerier.